I vår materielle verden la flere få varheten til å forstå at mange trenger bare en relasjon som er gjensidig ikke og varig og ikke handler bare om å få, men også om å gi. En familie der du er ønsket også når du feiler, fordi de med hele sitt hjerte ikke ønsker du skal feile vil de hjelpe deg så du ikke feiler. Mennesker med tilsynelatende materielle behov trenger mennesker som gir villig, ikke fordi de er en død instutusjon. For i nød vil du ikke vite at du kun har en død instutisjon som reelt bryr seg nok til å hjelpe deg å finne løsninger på dine reele behov. Så man er trygg nok når man har funnet løsninger som jobb, stabil mental helse og gode vaner. Vet man at det man aldri slutter å trenge ikke forsvinner men er der et felleskap der du hører like mye til. Der ikke folk slutter å bry seg og stoppe opp å ha tid virkelig tid til hverandre bare fordi alt ytre er i orden. Men du merker de vil virkelig også tilbringe tid med deg. Dette er sabbaten til for dette fant jeg aldri i kristne felleskap før jeg ble adventist. Felleskap der man har lov å trenge hverandre inn i hver krok av livet.
