Jesus! Stopp meg nå om jeg er i ferd med å gjøre noe dumt! Jeg har fra starten kjent på en ubehagelig tvil, men jeg har håpt og bedt om at jeg må bli sikker om mannen jeg har møtt de siste månedene er den rette. Han virker som en god Guds man, og han har alle de rette verdiene og meningene. Likevel er det noe ved han som gjør meg så usikker og lei meg. Noe med måten han av og til svarer meg på, og føler ikke han anerkjenner mye av det jeg gjør og liker. Jeg er så utrolig redd for å gjøre et dumt og fatalt valg, for jeg vil så gjerne tro at det er mannen du har sendt meg. Men jeg tror ikke jeg klarer å bli lykkelig i dette, jeg føler jeg snart har gitt der nok tid. Hjelp meg til å se din plan i dette!
