Tilgivelse og tilbake der jeg var omvendt. At noen skjønner noe aksepterer det uten frustasjon og forstår at vi er ulike og at jeg ikke velger mer ut fra magen og bekymring og hvorfor og at det ikke er hovmod i denne bønnen. At noen skjønner selv om det er en liten ting hvorfor jeg veganer og at når det gjelder mat blir jeg nok bare kjedelig for dem og til frustasjon om de ikke forstår noe. Be om mulighet som det er umulig og ikke bruke til å med samme engasjert fortelle at norsk kokt og rå enkelt nærprodusert mat som ikke er kjøpt på butikk og vær så snill ikke kjøtterstatning når jeg endelig slipper å spise kjøtt er det siste jeg vil å spise noe som ikke er kjøtt men ligner i konsistens og smak. Selv om ikke hovedgrunnen til at jeg er veganer er å slippe konsistens og smak av kjøtt. Ville jeg vært det av den grunn alene. Liker ikke slike kraftige voldsomme smaker. Min yndlingsmat er norsk mat jeg selv dyrker og høster, rå grønnsaker og kokte, eller dampede uten noe salt pepper andre krydder. Be om og at de jeg bor hos skjønner og Gud tar bort all tanke på hovmod i bønnen. Og at det er reelt rom for å leve annerledes på et område her og de skjønner noe her uten å bli oppfattet som noe. For det er jeg IKKE. Agape og noe. Ydmykhet varhet. God holdning så jeg ikke jeg ødelegger bønnen. Ikke blir misforstått mer på et område. Jeg vil i dette kirkesamfunnet ikke ha en visjon helt alene. Be om noe. I Jesu navn. Noe. Trygle som Jakob. Møter noen andre de har respekt for som handler rundt mat og livsstil slik Gud har ledet meg til og gjorde før og nå fortsetter med. Og forstår noe. Gud må svare bønnen ellers kan jeg ikke være bibeltroende og bli boende her. Hvorfor noe. Vekkelse angående noe, nå. Den hellige Ånd enhet. Tror noe, visdom til å tro at det finnes ikke noen mer visdom enn det bibelen gir og da må det gjøres. Også kirketukt på andre, men visdom så jeg kan dømme rett og også huske liknelsen om hveten og ugresset, men også aldri tvile på Paulus. Vekkelse kraftig angående noe i kirken .
